Hasselvika  23.06.2020

SISTE NYTT FRA STGSL.

 

  • Dialogen med MD om et mere rettferdig forvaltningsregime for villaks, «TRONDHEIMSFJORDPROSJEKTET», er i praksis stoppet av Stortingspolitikere.

Dette skjer gjennom en instruks fra Klima og Miljødepartementet som de siste årene er blitt styrt av partiet Venstre.

MD, som så sent som i 2019 bekreftet sin støtte til «prosjektet», blir her tvunget til å regulere sjølaksefisket enda hardere enn tidligere i kommende forvaltningsperiode 2021 – 2025.

HVOR GODT HAR DISSE POLITIKERNE SATT SEG INN I SAKEN?

Bør ikke valgte politikere ta en runde med alle parter før de bruker sin makt til å instruere?

Her har det skjedd et klart overgrep mot en av norges viktigste næringsutøvere historisk sett.

 

  • VRL, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, anbefalte tidligere i år en totalfredning av sjølaksefisket i hele tidligere Sør-Trøndelag i 5 år, noe som normalt ville ha ført til en utfasing av sjølaksefisket i denne regionen i overskuelig framtid.

 

MD, som vanligvis retter seg etter VRL sine anbefalinger for fisketid i de forskjellige forvaltningsområdene langs kysten, har ikke fulgt denne anbefalingen.

De legger i sitt forslag opp til samme startdato som i forrige reguleringsperiode med start 8. juli, men med 1 dag kortere fiskeuke. Dvs. mandag til torsdag.

I forhold til et normalt innsig av villaks inn Trondheimsfjorden, blir denne reguleringen katastrofalt dårlig og urettferdig.

 

  • Styret i Stgsl. skulle gjerne ha delt mere info. med sine medlemmer etter hvert som vi har møter med enkelte organisasjoner og personer relatert opp imot forvaltninga av villaks. Men etter at et internt skriv, som ble sendt ut til alle sjølaksfiskere i 2019, ble lekket til organisasjoner og personer som vil fase ut sjølaksefisket, kan vi ikke ta sjansen på å kommunisere slik.

Vi beklager dette på det sterkeste.

 

  • STGSL. ved styret har som oppgave å ivareta sjølaksfiskernes fiskerettigheter i tidligere Sør-Trøndelag. Derfor startet vi i 2017 å jobbe med en fornyet strategi opp mot MD med mål om å ivareta norsk villaks som en matressurs for befolkninga med et svært lavt miljøtrykk. Dette er fulgt opp gjennom søknad som ble sendt i 2019, der vi argumenterer for en lengre fiskesesong enn gjeldende fisketid både for kyst og fjord.

 

  • Et turistbasert fiske som f.eks. mye av elvefiske er basert på, er et eksempel på det motsatte.

Det burde et såkalt miljøparti som Venstre ta hensyn til før de handler.

Når det gjelder kilenotfisket langs kysten, er det fra forvaltningen foreslått å stenge helt for fisket. Når det gjelder kilenotfiske langs kysten må vi angripe denne problemstillingen gjennom hovedlaget NSL. Utfasingen av dette fisket gjelder jo så godt som for hele kysten i forslaget.

 

  • Villaksen er under press fra mange hold.

Det meste av truslene skjer som et resultat av menneskelig påvirkning.

Samtidig vil det også være naturlige variasjoner i forhold til mattilgang mm. som også er bestandsregulerende. Slik har det alltid vært.

Se, forskernes vurdering av trusselbilde for villaksen.    

Kilenotorganisasjonen Stgsl. vil presse på for å innhente mere kunnskap om arten.

Da er det viktig at norske myndigheter setter av midler til denne forskninga.

Stgsl. har sagt seg villig til å bidra i vårt forvaltningsområde, og enkeltfiskere skal delta i uttak av div. prøver, noe som vil gi forskerne et bedre grunnlag for å treffe nødvendige tiltak i framtida.

 

  • Stgsl. har de siste åra jobbet for at fremtidige generasjoner av sjølaksfiskere skal ha rett til å høste av bærekraftige villaksbestander.

Vi har også argumentert for at et bærekraftig sjølaksefiske i regioner med et høstbart overskudd av villaks, vil kunne være den sikreste måten å se en utvikling av arten i hvert enkelt område.

Reguleringene i f.eks. Trondheimsfjorden de siste 15 årene, er et godt eksempel på at myndighetene og forskerne har spilt sine kort feil.

Det samme må sies om sjølaksfiskernes valgte strategi underveis.

 

  • Stgsl. jobber nå både politisk og opp imot forvaltninga.

Vi må aldri gi opp.

 

  • Sjølaksefisket i tidligere Sør-Trøndelag er gjennom reguleringene i nyere tid blitt redusert med ca. 80 %.

Elvefisket har tilsynelatende også blitt regulert strengt gjennom delvis selvpålagte restriksjoner.

Men: Ser vi i fangststatistikkene opp gjennom flere ti-år, viser disse at elvefisket er opprettholdt med ca. samme kvantum som i de beste ti-åra i siste del av 1900-tallet.

 

Det betyr at sjølaksfiskerne har betalt nesten hele regninga gjennom div. bortreguleringer av fisket i flere tiår, og derigjennom har blitt påført tapte inntekter på sine eiendommer.

Kystbøndene har lidd et urimelig tap av inntekter for å opprettholde andre former for høsting av laks.

Sett i forhold til historiske rettigheter er ikke dette rettferdig forvaltningspolitikk.

 

  • Er en rettssak vår eneste sjanse?

 

  

 

 STGSL, Eivind Sørensen

Styreleder

 

 

 



 

Dokumentarfilm om kilenotfiske etter villaks på Namdalskysten

 

Klikk på linkene under:

 

Langversjon

 

 

 


 

 

 

Vi vet per i dag at det er andre årsaker enn fiskernes høsting som har størst negativ innvirkning på laksebestandene. Hvordan kan lokale fiskere delta i utformingen av villaksforvaltningen utover å gis muligheten for å være uenig eller enig i et fiskeforbud? spør kronikkforfatterne. (Foto: Stine Rybråten)

Myndighetene må tørre å gå motstrøms når villaksen skal vernes

KRONIKK: Klima- og miljødepartementet må tenke nytt i villaksforvaltningen for å møte både økologiske og sosiale bærekraftmål og rettigheter, og inkludere lokal- og urfolkskunnskap.

Stine RybråtenFORSKER, NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING

Camilla BrattlandFØRSTEAMANUENSIS, INSTITUTT FOR SAMFUNNSVITENSKAP, UIT

Einar EythórssonFORSKER, NORSK INSTITUTT FOR KULTURMINNEFORSKNING

PUBLISERT Søndag 15. mars 2020 - 04:30

  

Villaksforvaltningen beveger seg i et landskap av ulike interessegrupper og kryssende økonomiske hensyn. En bærekraftig forvaltning skal ifølge naturmangfoldloven bygge på både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap og føre-var-prinsippet skal brukes slik at tvil kommer naturen til gode.

Men hvordan foregår dette i praksis?

I et pågående prosjekt er vi opptatt av laksens sosiale, kulturelle og politiske betydning for ulike grupper og de avveiinger forvaltningen må ta med tanke på kunnskap og interesser.

Når Miljødirektoratet nå skal revidere reguleringene av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø, er det under føringer fra Klima- og miljødepartementet (KLD) om å legge betydelig vekt på føre-var-prinsippet i vurderingen av sjølaksefisket.

KLD ber videre Miljødirektoratet å stenge for sjølaksefiske i inntil fem år av gangen «når dette er nødvendig av hensyn til alle laksebestander i området», men dette skal også vurderes opp mot Norges folkerettslige forpliktelser overfor samisk næringsutøvelse og kultur.

Dette er svært komplekse utfordringer for forvaltning, fiskere, og myndigheter fra lokalt til internasjonalt nivå, som gjør at forvaltningen må tenke nytt.

Forskning om trusler mot villaksen

Norge er et kjerneområde for atlantisk laks og har et internasjonalt ansvar for å bidra til bevaring av villaksen. Historisk har laksen hatt betydning for bosettingsvalg og matforsyning i landet vårt, og i mer enn 11 000 år har mennesker høstet laks fra både elver og fjorder.

Den stadige nedgangen av laks i det nordlige Atlanterhavet de siste 30 årene har ført til økt fokus på bevaring av bestandene, blant annet gjennom flere restriksjoner på fiske i både elv og sjø. Dette følger naturlig av norsk lovgivning som sier at fiske kun kan tillates dersom bestanden det fiskes på har et høstbart overskudd. Argumentet for å begrense fisket i sjøen er føre-var-prinsippet; at vi vet for lite om faren for overfiske av små eller sårbare bestander i sjølaksefisket.

Samtidig har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), ekspertrådet som utarbeider kunnskapsgrunnlaget Miljødirektoratet skal basere sine forslag på, konkludert med at det er rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett som er de største truslene mot villaksen.

Rådet la også vekt på at det ikke gjennomføres tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.

Det finnes altså viktigere tiltak for å verne om villaksbestandene enn det KLD nå foreslår.

Tradisjon, rettigheter og kultur i sjølaksefisket

Sjølaksefisket har vært en viktig næringstilpasning, høstingstradisjon og del av kystkulturen i mange generasjoner, både i og utenfor sjøsamiske områder. Strengere reguleringer av sjølaksefisket, nedgang i antall bønder og fiskere og økt fraflytting fra kystbygdene har ført til en stadig nedgang i antall sjølaksefiskere som nå teller om lag 900 personer.

At vår kulturhistoriske kunnskap knyttet til natur har blitt sterkt redusert gjennom de siste generasjonene blir påpekt i Stortingsmeldingen Natur for livet, som videre presiserer at befolkningens tradisjonelle kunnskap om arter og landskap, og ikke minst kunnskap om vår egen plass i naturen, er i ferd med å forsvinne.

Urfolks rett til å delta

Klima- og miljødepartementet viser til Norges internasjonale forpliktelser og legger til at Miljødirektoratet må vurdere disse forpliktelsene opp mot vurderingene av bestandene i sjøsamiske områder. Her viser KLD til urfolks rett til å delta i bruk, styring og bevaring av naturressurser i deres landområder og at blant annet tradisjonell virksomhet som jakt, fiske, fangst og sanking skal anerkjennes som viktige faktorer for å opprettholde urfolks kultur, økonomiske selvberging og utvikling.

Det kan likevel by på utfordringer å veie disse forpliktelsene opp mot situasjonen for laksebestandene, og sette dem ut i livet på en måte som oppleves rettferdig. Kulturelle, tradisjonelle og økonomiske aspekter er relevante og viktige også i øvrige kystområder hvor det høstes av villaksen.

Med referanse til naturmangfoldlovens §8 viser KLD til første ledd; at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap.

Men andre ledd i samme paragraf er utelatt i departementets føringer. Det lyder som følger:

«Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Bærekraftbegrepet inkluderer både økologisk, sosial og økonomisk bærekraft, og naturmangfoldlovens bestemmelse legger vekt på å inkludere lokal og urfolkskunnskap. Til tross for at sjølaksefiskerne er en relativt liten gruppe rettighetshavere langs kysten, må reguleringer av laksefisket også ta hensyn til denne gruppens rettigheter, lokal kunnskap og sosial bærekraft.

Nytenking i lakseforvaltningen

Det er et stort potensial for større samarbeid mellom lokalsamfunn og forsknings- og forvaltningsmiljøer, i arbeidet med å etablere en villaksforvaltning som både følger opp de ulike internasjonale og nasjonale forpliktelsene og har legitimitet blant de som berøres direkte av vedtakene.

I forskningsprosjektet SALCUL har vi intervjuet laksefiskere i Namsen og Tana-området om lokal kunnskap og holdninger til lakseforvaltning. De etterlyser større medvirkning i arbeidet med å finne en god balanse mellom nasjonalt vern og lokale høstingsmuligheter.

Et foreløpig funn fra vår gjennomgang av litteratur om forvaltningsmodeller for villaks i nordområdene viser at deltakelse er et nøkkelord som går igjen. Hensyn til urfolks rettigheter og tradisjonelle kunnskap inngår som en viktig del av disse modellene, og enkelte eksempler viser også at det er mulig å gjennomføre i praksis.

Den kulturelle og historiske tilknytningen til høsting av laks i Norge tyder på tilnærminger med fokus på deltakelse og bruk av lokal- og urfolkskunnskap også kan være relevante for norsk villaksforvaltning. Vi vet per i dag at det er andre årsaker enn fiskernes høsting som har størst negativ innvirkning på laksebestandene. Hvordan kan lokale fiskere delta i utformingen av villaksforvaltningen i sine områder utover å gis muligheten for å være uenig eller enig i et fiskeforbud?

I vårt prosjekt vil vi spent følge med på om miljøforvaltningen er åpen for å tenke i nye baner på dette feltet.

 

 


 

 

Resolusjon fra Landsmøte 2019

Norske Sjølaksefiskere (NSF), tidligere Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL), avholdt sitt Landsmøte 8. – 9. mars. På første dag ble det avholdt et seminar med tittelen «Den fantastiske villaksen – mat eller opplevelse?»

 

Resolusjon

Landsmøte i Norske Sjølaksefiskere er sterkt bekymret for fremtiden til sjølaksefisket. Sterke krefter vil ha dette fisket redusert og fra mange hold ønskes det faset helt ut. Dette til tross for at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) mener gytebestandsoppnåelsen i de aller fleste elvene i Norge er god, og laksebestanden er i en positiv utvikling. Sjølaksefisket som høster av et overskudd, med et minimalt miljøavtrykk, bør ha en solid plass i sjømatnasjonen Norge.

En ytterligere reduksjon i sjølaksefisket vil svekke villaksens status på sikt, og frata en rekke rettighetshavere sine lovbestemte rettigheter. Norske Sjølaksefiskere oppfordrer myndighetene til å ta vare på denne unike kystkultur som sjølaksefisket er, og se potensialet dette fisket har for norsk sjømatnæring nasjonalt og internasjonalt. Norske Sjølaksefiskere vil støtte en objektiv forvaltning som støtter seg på biologisk fakta. Vi vil også bifalle tiltak som stimulerer til økt produksjon, slik at avkastningen kan økes både i sjø og elv.    

 

Det nye styret i NSF består av følgende personer:

Tomas Sandnes – leder, Nord-Trøndelag

Knut Haugen – nestleder, Nordre Nordland & Troms

Eivind Sørensen – styremedlem, Sør-Trøndelag

Svein Skarpenes- styremedlem, Agder

 

 


 

                                                                                                                                        Saga 20.08.2017

 

SJØLAKSFISKERE

 

Stgsl. v/styret har det siste halvåret hatt møter med både Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Ett av våre hovedmål under disse møtene har vært å få tilbakeført fisketid for sjølaksefisket.

Vi kunne vise til at styringsmekanismene som legges til grunn for reguleringene i dag ikke er en fiskerinasjon verdig.

Vi tror bl.a. at underrapportering fra en del elver med tilsynelatende strenge reguleringer bidrar til at sjølaksefisket er innkortet så mye som tilfellet er nå.

Det vil lønne seg for flest mulig elver å beskatte sin laksestamme maksimalt slik at gytebestandsmålet oppnås sånn akkurat.

Da vil man unngå at sjølaksefisket blir utvidet / får starte tidligere enn i dag.

VI JOBBER MÅLBEVIST FOR AT FORVALTNINGSMYNDIGHETENE SKAL FORSTÅ SVAKHETENE I DETTE STYRINGSSYSTEMET.

Derfor har vi søkt om et 5-årig utprøvingsprosjekt i Trondheimsfjorden der fiskestart er foreslått til rundt 10. juni, og med midtsesongevaluering ca. 1. juli.

Det vil da være et krav til sjølaksfiskerne med kontinuerlig innrapportering av fangst. (Lik som i andre fiskerier.) Det samme krever vi for elv.

Myndighetene vil med dette få et solid sammenligningsgrunnlag over år når det gjelder det faktiske innsiget av laks.

 

Skal det være et grunnlag for beskatning av villaks i framtida er vi alle avhengige av en god produksjon av laksyngel i flest mulig elver.

Menneskelige inngrep og en tendens med hyppigere storflommer har bidratt til bl.a. utvasking av elvegrusen som igjen har ført til blottlegging av leirbunn.

Dette gir dårlige vilkår for laksen.

Både myndigheter og laksenæringene må jobbe sammen om å få tilbakeført gode gyteplasser for laksen.

Ved siden av at oppdrettsnæringen jobber intens for at lusenivået i smoltens utvandringsrute ut mot havet skal være så lavt som mulig, må vi rette fokuset på hvorfor laksesmolten har problemer med ernæring i havet det første året.

Store mengder pelagisk fisk så som sild og makrell konkurrerer om matfatet.

Det at store mengder makrell stadig trekker nordover i havet utenfor vår kyst kan ha negativ effekt på laksesmolten hevder noen.

Mye tyder på at dette har betydning for veksten til smolten fram til den kommer opp i en viss størrelse.

 

Vi har også lagt fram forslag om bygging av flere villaksklekkerier ved en del av elvene, der vi kan frakte store mengder smolt med de riktige genene ut i havet med brønnbåt og slippe disse utenfor øygarden. Dette tror vi kan føre til en mangedobling av gjenfangst både i elv og sjø.

Med gode laksepriser og et profesjonelt salgsapparat vil det føre til en stor verdiskaping langs kysten og i elvedalene.

Målet på lengre sikt må være å få tilbake fisketid langs hele kysten.

Det vil være en historisk rettferdighet.

 

Stgsl. – v/styret

Eivind Sørensen

 

 

 

 


 


 

 

 

Fylkesmannen har laget egen side for registrering for sjølaksefiske!!! Når du går inn på siden står det annet fylke der - se BORT FRA dette!!! Det er riktig side - hoved-databasen ligger i Sogn og Fjordanen.... så dere kommer innpå riktig sted, selv om det ser litt forvirrende ut!! Bare å trykkepå den blå teksten!!

 

 


 


 

 

Under finner dere foredragene som ble holdt på NGSL`s seminar 10.3.2017 - Klikk på linkene så kommer dere rett inn:

 

"Villaksen - utfordringer i regulereirnger av fiske" av Stig Johanssen

 

"Villaksen - forvaltes den riktig" av Jens C. Holst

 

Mattilsynet - "Fang og Slipp / Hvorfor og Hvordan" av Aud Skrudland

 

Vitenskaplig råd for lakseforvaltningen - "Hvor mye villaks er det egentlig?? - eller Hvor mye villaks beregner vi at det er ?" av Peder Fiske

 

"Sjølaksefiske - er det slutt eller??" av Arne Jørrestol

 

 

 



 

 

 

Miljødirektoratet.

 

Påklaging av fisketider for sjølaksefiske i  Sør-Trøndelag -2016.

Sør-Trøndelag grunneigar- og sjølaksefiskarlag (STGSL)- gikk i vårt høringssvar sterkt i mot en strengere regulering av sjølaksefiske for 2016. STGSL mente at et sjølaksefiske fra 1. juli aldri ville bli noen trussel for regionens laksebestander. Vi vil gjennom denne henvendelsen- sterkt kritisere- Miljødirektoratet (MD) for å gi etter for de sterke kreftene som er i sving for å fase ut sjølaksefiske med faststående redskaper i vår region. STGSL krever at våre medlemmer får høste sin del av produksjonsoverskuddet til regionens laksebestander

 

Det pågående «bestillingsverket», hvor forvaltere og forskere, støtter opp om elveeierne og sportsfiskerne sitt krav om et sjølaksefritt Norge, må MD sterkt ta avstand fra, og stanse den pågående fordelingen av villaksen til nevnte interesser. Våre rettigheter står like sterkt som elveeiernes, og da kan ikke MD lukke øynene for dagens situasjon for villaksen i region midt.

 

I STGSL sitt høringssvar redegjorde vi for at 2016 ville få et «særdeles» godt innsig av villaks, og signalene så langt bekrefter våre antagelser. Ytre Agdenes merke og overvåkningsstasjon (YAMO) melder om et historisk godt fiske, hvor fangstene inneholder mye en- og tosjøvinterlaks. Laksen er av god kondisjon og har lite til middels påslag av lakselus. Dette bekrefter at to årsklasser villaks har berget bra for påslag av lakselus- både i 2013 og 2014. Det er lite rømt oppdrettslaks i fangstene ( en oppdrettslaks ? ) så langt, noe som ikke borger for ekstra «påfyll» av villaks i gytebestandene.

 

STGSL har i flere høringssvar stilt spørsmål om hvorfor MD tillater at elvene rundt Trondheimsfjorden- år etter år- blir «utfisket», slik at det ikke oppnås hverken gytebestandsmål (gbm) eller forvaltningsmål. Elveeierne tror at de gjennom «utsetting og gjenutsetting» driver et skånsomt uttak av laks i sine elver. STGSL mener at dagens «fang og slipp» er en direkte årsak til at elvene ikke når gbm, i det at sportsfiskere gjødsler elvene med død laks i stedet for å så. Det innrømmes nå at kontrollen av sportsfiskerne er «fraværende», og at mye av laksen ikke blir rapportert. MD kan ikke lengere la elveeierne «få flere sjanser», men innføre sentrale bestemmelser i elvene.

STGSl vil allikevel forholde seg til at dette forvaltningsregime ikke bryter «dagens lover», men vil senere kreve at  Mattilsynet strammer inn dagens regelverk. MD bør støtte vårt krav.

 

Det meldes allerede om gode fangster i elvene, så derfor vil STGSL kreve at våre medlemmer får tilbake den samme fisketiden de hadde i 2015.

STGSL forventer at MD snarest gir våre medlemmer beskjed om at det innføres et «ekstraordinært» tiltak, men denne gangen med positivt fortegn. Er MD av en annen oppfatning krever STGSL et møte hvor vi får en orientering.

 

For styret i STGSL

Arne Jørrestol,

Syreleder.